Home » Posts tagged 'nakkesmerter'

Tag Archives: nakkesmerter

Nakkesmerter og hodepine ved nakkeprolaps? Kiropraktor?

Behandling av nakkeprolaps - lett traksjon - Foto HT
Behandling av nakkeprolaps – lett traksjon – Foto HT

Nakkesmerter og hodepine grunnet nakkeprolaps? Prøvd kiropraktor?

Tilpasset, varsom kiropraktorbehandling kan være effektivt i behandling av dysfunksjon i cervikale fasettledd, som igjen kan være en medvirkende årsak til smerter i nakken ved nakkeprolaps. Ledd-dysfunksjon er ofte en stor smertefaktor i det sammensatte nakkeprolaps-symptombildet. En kiropraktor jobber både med muskler og ledd – og kan dermed være en nyttig ressurs i veien tilbake fra en nakkeprolaps. Kiropraktorer har også sykmeldingsrett opptil 12 uker og henvisningsrett til både billeddiagnostikk og legespesialister.

 

En kiropraktor kan evaluere din nakkefunksjon - Foto AICA
En kiropraktor kan evaluere din totale nakkefunksjon, både ledd og muskulatur – Foto AICA

 

Hva gjør en kiropraktor?

Kiropraktisk behandling har som hovedmål å redusere smerte, fremme bevegelighet og dermed også øke livskvalitet og generell helse ved å gjenopprette- og normalisere funksjon i ledd, muskler og bindevev. Behandlingen som blir gitt er alltid utarbeidet utifra pasientens totale helsesituasjon og helhetsperspektiv. Kiropraktoren benytter en rekke behandlingsmetoder der det hovedsaklig benyttes hendene for å gjenopprette normal funksjon. Typiske behandlingsmodaliteter som benyttes av kiropraktorer er leddmobilisering, leddmanipulasjon (også kalt ‘justering’). triggerpunktsbehandling, muskelarbeid, strekkteknikker, traksjonbenk (også kjent som fleksjon-distraksjon eller Cox teknikk), nålebehandling / tørrnåling, funksjonelle vurderinger, råd om ergonomisk tilpasning og spesifikk treningsveiledning.

 

Kiropraktorer har siden 1988 vært en av landets autoriserte helsepersonellgrupper. Dette innebærer at tittelen kiropraktor er beskyttet, og at personer uten autorisasjon ikke har lov til å bruke samme tittel eller en tittel som kan gi inntrykk at personen har samme autorisasjon. Kiropraktikk studiene består av 5 år med universitetsutdannelse etterfulgt av 1 år i turnustjeneste. Det er viktig at du sjekker at din kiropraktor er medlem av NKF (Norsk kiropraktorforening), det er nemlig noen få som arbeider uten dette medlemskapet – og det kan for eksempel skyldes at de ikke har bestått de retningslinjene som NKF stiller, eller at de har tatt sin utdannelse ved et universitet som ikke er ECCE (European Council on Chiropractic Education) eller CCEI (The Councils on Chiropractic Education International) godkjente. (Kilde: Vondt.net)

 

En kiropraktor behandler muskel og skjelett – ikke selve prolapsen.

‘- Kiropraktorbehandling for nakkeprolaps?’ Det er viktig å forstå at en kiropraktor ikke justerer eller behandler selve prolapsen. Prolapsen er noe som må gro av seg selv. En kiropraktor, likeledes som andre behandlere, jobber med å opprette god funksjon i ledd og muskulatur, for på den måte å sikre at du ikke belaster feil eller får videre følgeplager. Mest sannsynlig så er det jo nettopp en dysfunksjon i det muskuloskeletale bevegelsesmønsteret ditt som har ført til skaden i første omgang. Dette kan være med på å sørge for at alt legges til rette for en god, naturlig tilheling.

 

Kiropraktorbehandling ved nakkeprolaps – i kombinasjon med annen behandling.

Kiropraktorbehandling benyttes ofte i kombinasjon med fysikalsk behandling, samt medikamentell, smertelindrende behandling. Ved et tverrfaglig samarbeid kan man nå fram til flere positive aspekter for pasienten og sørge for optimal behandling.

 

Kiropraktorbehandling ved nakkeprolaps - Foto Wikimedia
Ryggrad – Foto Wikimedia

 

Neste side:

Medikamentell behandling kan gi smertelindring ved nakkeprolaps - Foto Wikimedia

Medikamentell behandling av nakkeprolaps

Har diklofenak (Voltaren) effekt ved nakkeprolaps?

Medikamentell behandling av smerter grunnet nakkeprolaps - Foto Wikimedia
Medikamentell behandling av smerter grunnet nakkeprolaps – Foto Wikimedia

Har diklofenak (Voltaren) effekt ved nakkeprolaps?

I den akutte fasen av et nakkeprolaps, kan anti-inflammatoriske medikamenter, såkalte NSAIDS (f.eks. ibuprofen) eller COX-2 inhibitors (f.eks. diklofenak), være med på å redusere smerten og inflammasjon rundt den påvirkede nerveroten. Smerten fra en nakkeprolaps oppstår på grunn av avklemming / irritasjon mot en nerverot og inflammasjon rundt selve nerveroten, samt mellomvirvelskiven. Det er også vanlig at det oppstår muskulær overspenning i involvert område som kan være med på å forsterke de totalte plagene.

 

Svaret er altså ‘ja, diklofenak (Voltaren) kan ha en viss, begrenset effekt ved nakkeprolaps‘.

 

Dermed kan den anti-inflammatoriske behandlingen være med på å holde irritasjonen på et tålelig nivå, samtidig som man jobber med å avlaste nerveroten f.eks. gjennom traksjonsbehandling eller fysikalsk behandling.

 

Medikamentell behandling kan gi smertelindring ved nakkeprolaps - Foto Wikimedia

 

I tillegg til de anti-inflammatoriske medikamentene kan legen din også skrive ut sterkere smertestillende dersom dette er nødvendig. Muskelavslappende eller anti-depressive medikamenter benyttes også i visse tilfeller mot nervesmerter. Det er meget viktig at man følger instruksjonene fra sin lege vedrørende eventuelt bruk av slike preparater.

 


 

NSAIDS (Anti-inflammatoriske medikamenter / ikkesteroid antiinflammatorisk middel)

NSAIDS er en forkortelse for non-steroidal anti-inflammatory drugs. På norsk kalles de for ikkesteroid antiinflammatorisk middel.

 

Den mest kjente NSAID’en for nordmenn er ibuprofen, som blant annet selges under navnet ibux. Denne type medikamenter benyttes smertelindrende, febernedsettende og inflammasjonsdempende. En bivirkning er at koaguleringen i blodet senkes og at man dermed risikerer økt blødning ved operasjoner eller lignende.

 

Hvis du ønsker en enkel og god forståelse for NSAIDS, så anbefaler vi Dr. Davis sin ‘Understanding Anti-Inflammatories‘ (kindle versjon).

 

Liste over forskjellige typer NSAIDS:

  • Salisylater
    • Acetylsalisylsyre (Albyl, Aspirin, Dispril, Globoid)
    • Sulfasalazin (Salazopyrin)
    • Mesalazin (Asacol, Mesasal, Pentasa)
    • Olsalazin (Dipentum)
    • Balsalazid (Colazid)

 

  •  Propionsyrederivater
    • Ibuprofen (Brufen, Ibumetin, Ibuprox, Ibux, Ibumetin)
    • Naproksen (Ledox, Napren-E, Naprosyn)
    • Ketoprofen (Orudis)
    • Deksibuprofen (Seractiv)

 

  • Eddiksyrederivater
    • Indometacin (Confortid, Indocid)
    • Sulindak (Clinoril)
    • Diklofenak (Cataflam, Modifenac, Otriflu, Voltaren, Arthrotec (+misoprostol)
    • Ketorolac (Toradol)

 

  • Oksikamer
    • Piroksikam (Brexidol, Felden, Pirox)
    • Meloksikam (Mobic)

 

  • Koksiber
    • Rofekoksib (Vioxx)
    • Celekoksib (Celebra)
    • Parekoksib (Dynastat)
    • Etorikoksib (Arcoxia)
– Kilde: Norsk legemiddelhåndbok om NSAIDS.

 

Steroid kjemisk illustrasjon - Foto Wikimedia
Steroid kjemisk illustrasjon – Foto Wikimedia

 


 

Medikamentell steroidbehandling

I visse tilfeller kan det være at NSAIDS ikke gir smertelindring (Hayashi et al, 2012)1, og da kan det være aktuelt med sterkere medikamenter, ofte i form av høydose steroidbehandling. Disse har flere bivirkninger enn NSAIDS, som blant annet inkluderer mulige plager fra tarm/mage, høyt blodsukker, økt matlyst, vektøkning/ødemer, såre slimhinner/soppinfeksjon, hudproblemer, muskel og leddplager, dårlig nattesøvn og endring i stemningsleie.

 

Aktuell studie:

Oralt inntak av prednisolon har en bevist smertelindrende effekt i behandling av cervikal radikulopati (Ghasemi et al, 2013)2. Av totalt 59 pasienter som tok del i studien, meldte 75.8% om smertelindring i prednisolon gruppen (22 av 29 pasienter) versus 30% i placebo gruppen (9 av 30 pasienter).

 


Tramadol - Kjemisk illustrasjon - Foto Wikimedia
Tramadol – Kjemisk illustrasjon – Foto Wikimedia

Andre medikamenter

Andre medikamenter med dokumentert effekt på nevropatiske smerter inkluderer visse former av antiepileptika, tricycliske antidepressiva, serotonin og noradrenalin reopptakshemmere, opiater og tramadol, capsaicin krem og lidokain salve.

 

Antiepileptika

  • Gabapentin (markedføres under navnet Neurontin)

– En RCT studie publisert i 2010 (Kasimcan et al, 2010)3 viste at 64 av 78 pasienter med lumbal radikulopati opplevde varierende form for symptomlindring, og konkluderte med at:

«Gabapentin could be an option in the conservative management of acute or chronic radicular pain.»

 

  • Pregabalin (markedføres under navnet Lyrica)
  • Karbamazepin (markedføres under navnet Tegretol)

 

Tricycliske antidepressiva

  • Amytriptylin (markedføres under navnet Sarotex)

– Kjent for å ha ganske sterke bivirkninger, som blant annet kan gå hardt utover humør og psyken – men kan ifølge en Cochrane systematisk oversiktstudie (Saarto et al, 2007)4 gi moderat smertelindring ved kroniske nervesmerter.

 

Serotonin og noradrenalin reopptakshemmere

  • Duloxetin (markedføres under navnet Cymbalta)
  • Venlafaxin (markedføres under navnet Efexor)

 

Opiater og tramadol

Studie: En Cochrane oversiktstudie (Hollingshead et al, 2006)5 konkluderte med at tramadol kan gi symptomlindring mot nevropatisk smerte.

I Norge markedføres tramadol under navnene Nobligan og Tramadol. I likhet med andre medikamenter kan man få en rekke bivirkninger ved bruk av tramadol, her er et oversiktsbilde over disse:

Mulige bivirkninger ved bruk av tramadol - Foto Wikimedia
Mulige bivirkninger ved bruk av tramadol – Foto Wikimedia

 


 

Kilder:

  1. Hayashi N, Kanai A, Okamoto T, Okamoto H. Three patients with cervical disc herniation whose severe pain was relieved with oral mini-pulse therapy of betamethasone. Masui. 2012 Dec;61(12):1359-61.
  2. Majid Ghasemi, Ali Masaeli, Majid Rezvani,1 Vahid Shaygannejad, Khodayar Golabchi, and Rasul Norouzi. Oral prednisolone in the treatment of cervical radiculopathy: A randomized placebo controlled trial. J Res Med Sci. Mar 2013; 18(Suppl 1): S43–S46.
  3. Kasimcan O, Kaptan H. Efficacy of gabapentin for radiculopathy caused by lumbar spinal stenosis and lumbar disk hernia. Neurol Med Chir (Tokyo). 2010;50(12):1070-3.
  4. Saarto T, Wiffen PJ. Antidepressants for neuropathic pain. Cochrane Database Sys Rev. 2007;(4):CD005454.
  5. Hollingshead J, Dühmke RM, Cornblath DR. Tramadol for neuropathic pain. Cochrane Database Sys Rev. 2006;(3):CD003726.