Hvordan foregår en nakkeprolaps operasjon? Metode?

Dersom konservativ behandling mislykkes og smertene vedvarer på samme sterke nivå i mer enn 3 måneder eller gir sterk funksjonssvikt kan det være nødvendig med operasjon. De tre typene av operasjon for nakkeprolaps er fremre cervikal diskektomi med fiksasjon, fremre cervikal diskektomi uten fiksasjon og bakre cervikal diskektomi. Hvis man gjennomgår en slik operasjon er det veldig viktig at man tar rehabiliteringstreningen seriøst og gjør sitt beste der – dette for å sikre best mulig resultat.

• Fremre cervikal diskektomi med fiksasjon – Fjerning av mellomvirvelskiven, gjennom inngrep fra framside av hals, med påfølgende fysisk fiksasjon med titanium plate eller lignende. På engelsk kalles dette inngrepet ‘anterior cervical discectomy and fusion’. En stor retrospektiv studie (Fountas et al, 2007)¹ viste at dødelighetrisikoen for et slikt kirurgisk inngrep var på 0.1% (1 av 1015 pasienter døde under en slik operasjon). Komplikasjonsraten lå på 19.3% (196 av 1015 pasienter fikk komplikasjoner under eller etter operasjonen) – den vanligste komplikasjonen var dysfagi, altså vanskeligheter med å svelge. Dette sto for 9.5% av komplikasjonene). En studie med 71 pasienter viste at 82% opplevde symptomatisk lindring (Yue et al, 2005)².

• Fremre cervikal diskektomi uten fiksasjon – Fjerning av mellomvirvelskiven, gjennom inngrep fra framside av hals, men uten påfølgende fysisk fiksering i operert område. Kjent som ‘anterior cervical discectomy without fusion’ på engelsk. En studie med 291 operasjoner (Maurice-Williams et al, 1996)³ viste til symptomatisk bedring i 94.5% av opererte pasienter, forverring i 3% og dødelighetrisiko på 1.5% (4 av 291 pasienter døde).

• Bakre cervikal diskektomi – I motsetning til fremre cervikal diskektomi, går man her gjennom bakre strukturer. En nyere studie (Yang et al, 2014)⁴ sammenlignet de to inngrepene og kom fram til følgende konklusjon:

«In our study, the clinical outcomes between the 2 approaches did not differ significantly. Nevertheless, posterior full-endoscopiccervical discectomy may be preferable when considering the volume of disc removal, length of hospital stay, and the postoperative radiographical changes. As an efficacious supplement to traditional open surgery, FECD is a reliable alternative treatment of CIVDH and its optimal approach remains open to discussion.»

 

De kliniske resultatene var ikke stort forskjellige, og studien hellet noe mot at bakre diskektomi kan være å foretrekke av de to. Men det sies generelt sett at bakre diskektomi er mer risikofylt, da man må forbi flere blodårer og dermed risikerer blødninger. Debatten rundt beste operasjonsmetode er pågående.

Kilder:
[1] Fountas KN, Kapsalaki EZ, Nikolakakos LG, Smisson HF, Johnston KW, Grigorian AA, Lee GP, Robinson JS Jr. Anterior cervical discectomy and fusion associated complications. Spine (Phila Pa 1976). 2007 Oct 1;32(21):2310-7.

[2] Yue WM, Brodner W, Highland TR. Long-term results after anterior cervical discectomy and fusion with allograft and plating: a 5- to 11-year radiologic and clinical follow-up study. Spine (Phila Pa 1976). 2005 Oct 1;30(19):2138-44.

[3] Maurice-Williams RS, Dorward NL. Extended anterior cervical discectomy without fusion: a simple and sufficient operation for most cases of cervical degenerative disease. Br J Neurosurg. 1996 Jun;10(3):261-6.

[4] Yang JS, Chu L, Chen L, Chen F, Ke ZY, Deng ZL. Anterior or posterior approach of full-endoscopic cervical discectomy for cervical intervertebral disc herniation? A comparative cohort study. Spine (Phila Pa 1976). 2014 Oct 1;39(21):1743-50.